hero image mobile
hero image

Angst og nedstemthet

Alle har vel opplevd å føle seg nedstemt i perioder. Dette er også helt normalt. Det er imidlertid stor forskjell mellom å føle seg trist og å være deprimert.

Vi kan alle synes at livets utfordringer men dersom dette varer og man føler seg konstant nede, kan det være lurt å søke hjelp. Da kan du være deprimert.

Det er mange ulike former for angst: Generalisert angst, panikkangst, PTSD (posttraumatisk stresslidelse), fobier og tvangslidelse.

Generalisert angst
er en tilstand der angsten ikke er knyttet til situasjoner eller gjenstander, men kan være en form for indre uro, rastløshet og bekymringer. Man kan oppleve skjelvinger og svimmelhet. Man kan være overdrevent bekymret for at barna skal bli påkjørt, partneren alvorlig syk, og denne angsten må ha vart mer enn 6 måneder.

Panikklidelse
Angsten kommer brått og uten forvarsel, gjerne sammen med fysiske reaksjoner som kvelningsfornemmelse, pustevansker, hjerteklapp, redd for å besvime og dødsangst. Disse anfallene kan være skremmende. Dette kan forveksles med hjerteinfarkt og andre medisinske tilstander. Dersom du aldri har hatt panikkangst før anbefaler vi deg å kontakte lege om du skulle få det, for å få utelukket somatiske årsaker.

Fobier
Fobier en irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. Det er vanlig å dele inn i sosial fobi, spesifikke fobier (høyde, heis, trange rom, ederkopper, slanger etc) og agorafobi (angst for åpne plasser).

PTSD
oppstår forsinket etter langvarig reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende og psykisk smertefull. Katastrofer, voldtekt, ulykker er typiske PTSD. Trusselen oppleves som overveldende i fht den enkeltes evne til å mestre situasjonen. Dette kan være svært energitappende.

Tvangslidelse
Er handlinger du har en trang til å utføre på en bestemt måte. Det kan være mange ulike tvangslidelser. Noen har vasketrang, andre ryddetrang, noen må spise på en bestemt måte. Det finnes hjelp å få med alle typer for angst. Kontakt legen din eller oss i Preact.


Ta kontakt med fastlegen din, eller oss i Preact, så hjelper vi deg videre i prosessen. 

 

Depresjon

Her er noen spørsmål som kan hjelpe deg å finne ut om du kan ha en depresjon.

  1. Har du siste ukene kjent deg nedfor, deprimert og følt at alt er håpløst?

  2. Har du siste ukene ikke følt at du gleder deg over det du gjør? Det er mange andre spørsmål som kan kartlegge hvor deprimert du er og om du har en depresjon. Det beste er å snakke med fastlegen din om det. Sammen kan dere finne ut hva dette er.

Depresjon er ikke det samme som tristhet eller vanlige humørsvingninger, men en psykisk lidelse som påvirker deg over tid. Depresjon kan føre til funksjonstap. Det vil si det kan gå utover skole, studier og jobb og ikke minst familitid.

Kjennetegn på depresjon
Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, skyldfølelse og mindreverdgghetsfølelse, negative eller pessimistiske tanker om fremtiden, initiativløshet og beslutningsvegring, tanker eller planer om selvmord, søvnforstyrrelser, å kjenne seg sliten eller trøtt, nedsatt seksuell interesse , angst, uro, rastløshet, manglende følelsesmessige reaksjoner, irritabilitet og temperamentsutbrudd.



Ønsker du å snakke med en lege?

Våre leger svarer deg raskt via chat eller video.

 

Bestill videokonsultasjon

 

Birgitta Berrahau
Birgitta er en av våre mest aktive allmenleger og er med og utarbeide plussprogrammer for fysisk relaterte utfordringer i kraft av å være fysioterapeut. Birgitta er tilgjengelig for spørsmål via vår digitale legetjeneste alle hverdager.